
God planlegging gjør det lettere å spise sunt
Her er våre beste tips til hvordan du kan planlegge sunne og varierte måltider – selv i en hektisk hverdag.
Vi bestemmer oss ikke for å være sultne eller mette etter et måltid, gjør vi vel? Det er følelser vi naturlig har, og som vi baserer valgene våre for matinntak på. Det er heller ikke lett å forstå hvorfor vi ofte foretrekker en sjokoladeplate fremfor et grønt eple som kveldskos, selv om vi på morgenkvisten var fast bestemt på å holde oss til de sunne valgene gjennom dagen.
Å forstå hvordan hormonene våre fungerer, hjelper oss også å forklare hvorfor tiltak for å håndtere underliggende prosesser i kroppen er nødvendig for å kunne følge opp og behandle overvekt på en god og effektiv måte.
Behovet for å finne mat til drivstoff for å generere energi er en dyptliggende biologisk kraft hos alle levende organismer: vi trenger alle mat for å overleve. Kroppen vår har et komplekst hormonsystem for å regulere matinntak.
Hormonene fungerer som kjemiske budbringere mellom kroppen og hjernen, og koordinerer spisevanene og matvalgene våre. Disse hormonene sirkulerer i blodet og kommer fra vev i ulike deler av kroppen som håndterer inntak og lagring av energi. Dette inkluderer tarmen (som mottar og fordøyer mat), fettvev (som lagrer energien som fett) og bukspyttkjertelen (som produserer hormonene som er involvert i energilagringen – som for eksempel insulin).
«Behovet for å finne drivstoff til å skape energi er en dyptliggende biologisk kraft hos alle levende organismer: vi trenger alle mat for å overleve. Derfor er det ikke overraskende at kroppen vår har et ekstremt komplekst system for å kontrollere matinntak, som er drevet av hormoner.»
Noen hormoner har ansvar for å stimulere sultfølelsen, mens andre har ansvar for at vi føler oss mette. Når vi er mette reduserer magen sultfølelsen ved å produsere mindre av sulthormonet (ghrelin) og sender et signal til hjernen om at vi skal slutte å spise. Samtidig øker nivået av metthetshormoner (GLP-1, leptin, PYY) etter et måltid og når sitt toppnivå 30-60 minutter etter matinntak.
Dette samspillet av meldinger fra sult- og metthetshormonene hjelper hjernen vår med å regulere spiseatferden vår. Andre hormoner kan likevel påvirke matvalgene våre og motivere oss til å spise, selv når den fysiske sulten er fraværende.
Akkurat hvordan appetittreguleringen påvirkes etter livsstilsendring og vektnedgang er fortsatt ikke helt klarlagt. Det ser ut til at også hormonnivåene i kroppen endrer seg når vi går ned i vekt. Flere studier har vist at vekttap initiert av livsstilsendringer kan gi hormonelle endringer som fremmer vektøkning igjen.
I forbindelse med vekttap kan man ha forbigående endringer av hormonene som regulerer appetitten vår. Nivået av metthetshormoner synker, mens nivået av sulthormoner øker. Disse endringene fører til økt sultfølelse.
Man vet ikke helt sikkert hvor lenge disse endringene varer, men for noen kan det vare noen år etter man har gått ned i vekt. Det er sannsynligvis en del av grunnen til at åtte av ti personer ender med å gå opp den tapte vekten igjen over tid. For å opprettholde vekten etter vekttap vil det derfor for mange være til god hjelp å undertrykke sultfølelsen.
Noen studier antyder at vekttap kan normalisere utskillelsen av appetittregulerende hormoner over tid.
I forbindelse med vekttap synker nivået av metthetshormoner, mens nivået av sulthormoner øker. Disse endringene fører til en vedvarende økning i sultfølelsen, redusert metthetsfølelse og nedsatt forbrenning av kalorier.
Det er viktig å huske på at vi ikke kan kontrollere hormonene. Når vi føler oss sultne, er det veldig vanskelig å ikke å spise - selv hvor mye vi ikke ønsker det. Ved å lære hvordan hormonene fungerer kan vi enklere forstå hva slags type tiltak og strategier som kan være nødvendige for å kunne håndtere vekten vår på en mer effektiv og god måte.
NO21CO00020