Go to the page content
Leve med fedme | 4 min. lesetid

Hvorfor vi bør slutte å bry oss om hva vi kaller fedme

«Fedme. Tjukk. Overvektig. Høyere vekt. Kraftig beinbygning. Stor størrelse. Bære overflødig fett. Usunn vekt. Dette er bare eksempler fra en uendelig liste over ord som brukes til å beskrive folks vekt.

Er disse ordene stigmatiserende? Får de deg til å føle deg verdiløs? Gjør de deg sint? Har konteksten ordene brukes i noe å si?» – Angela Chesworth

Har det noe å si hva vi kaller fedme?

Hva bør vi kalle det? Det er overraskende hvor stort fokus vi setter på å svare på dette spørsmålet når vi snakker om fedme. Noen foretrekker "tjukk" fordi de tror det er en faktisk beskrivelse. Andre blir støtt av "tjukk" og foretrekker "fedme" fordi det er et objektivt, klinisk begrep.

Jeg deltok nylig på en britisk konferanse om fedme- og vekthåndtering, og jeg hørte en taler henvise til folk med "høyere vekt". Dette mottok en svært negativ respons blant visse deler av publikum, som klart følte at dette var både stigmatiserende og støtende.

«Det er konteksten som gjør ordet skadelig. Det å bli kalt ’fet’ av en tilfeldig forbipasserende kan gjøre at du føler deg opprørt, sint og til og med verdiløs. Men hva med når en lege sier at han er bekymret for at kroppen din holder for mye fett?»

-Angela Chesworth

Jeg deltar aktivt i organisasjoner som støtter mennesker som lever med fedme. Jeg føler at stigma er et svært viktig aspekt av utfordringen, og selvfølgelig er dette hvor definisjoner – og uenigheter om definisjoner – oppstår. Siden vi alle er personer, er det vanskelig å gjøre alle til lags. Det som er støtende for én person kan være helt greit for andre.

For meg er det konteksten som avgjør om et ord er skadelig. Det å bli kalt "fet" av en tilfeldig forbipasserende kan gjøre at du føler deg opprørt, sint og til og med verdiløs. Men hva med når en lege sier til deg: "Jeg er bekymret for at kroppen holder for mye fett, og at dette kan forårsake fremtidige helseproblemer." Gir det deg de samme følelsene?

Fedme ses vanligvis som selvpåført, og dette åpner opp for latterliggjørelse, diskriminering og mobbing. Så da jeg forlot konferansen, var jeg bekymret for at så mye fokus hadde blitt satt på "hva vi kaller det?" Er ikke stigmaet "spis mindre, beveg deg mer" mye mer bekymringsverdig enn hva sykdommen kalles?

Til syvende og sist er det jo bare et ord.

Det folk ikke forstår er at jeg er aktiv. Jeg har hatt en heltids, fysisk jobb siden jeg ble ferdig på skolen. Jeg har også hatt en personlig trener og trener på treningssenter og svømmer hver dag. Så bare kall meg tjukk eller overvektig, si at jeg har kraftig beinbygning eller høy vekt, hva du vil. Men hvis du føler trang til å dømme meg, gjør det basert på egne observasjoner, ikke på det du blir fortalt av media, eller av fagfolk uten erfaring eller forståelse av hvordan det faktisk er å leve med fedme.

«Jeg har hatt en heltids, fysisk jobb siden jeg ble ferdig på skolen. Jeg har også hatt en personlig trener og trener på treningssenter og svømmer hver dag.»

-Angela Chesworth

Etter min mening vil konferanser og andre fora der fedme diskuteres dra nytte av tettere dialog mellom akademikere og pasienter. En slik dialog vil bidra til bedre forståelse for utfordringene som personer med fedme har, og informere om bedre muligheter til å gå videre med én stemme. 

NO20OB00019

Relaterte artikler