«Fedme – Sannheten innenfra» retter fokuset mot historiene til Sarah, Wynford og Abigail, tre mennesker som lever med fedme, en kronisk sykdom som rammer mer enn 650 millioner mennesker verden rundt. Deres innsats for å håndtere sykdommen og byrden av stigma fremheves gjennom en serie portretter fanget av den britiske fotografen Abbie Trayler-Smith.

Sarah in a cab looking out the window and smiling
Baby looking at Sarah

«Jeg tror at hvis jeg hadde en bedre selvfølelse da jeg var tenåring, ville jeg sannsynligvis ikke være hvor jeg er nå.»
– Sarah

«Etter min erfaring hører du om folk som har blitt misbrukt eller opplevd traumer eller at noe har hendt, og at maten da har vært som en krykke for dem. For meg var det da bestemoren min døde da jeg var ni år gammel. Jeg sto utenfor skolen og ventet på at hun skulle hente meg, men hun kom aldri fordi hun hadde vært i en bilulykke der hun omkom. Og jeg har klandret meg selv for hennes død siden den gang.

Moren min pleide å si til meg på en omsorgsfull måte at det var en del typer klær jeg ikke burde bruke. Jeg ville ha på meg samme type klær som vennene mine brukte, og hun sa at jeg ikke kunne bruke dem fordi figuren min var annerledes enn deres. Det førte til at jeg virkelig kjente meg annerledes, og det gjorde meg veldig bevisst på det.

Jeg bryr meg så inderlig om datteren min, Emily. Jeg vil ikke at hun noensinne skal ha problemer med hvordan hun ser ut, jeg vil ikke påføre henne ideer om at hun ikke er god nok som hun er. Da jeg begynte å prøve å bli gravid, tenkte jeg ikke at størrelsen min var et problem. Ingen vet jo om de kan få barn. Til syvende og sist var det ikke et problem, og jeg ble gravid. Jeg følte meg bra, og jeg var ikke så plaget av magen min lenger fordi jeg hadde en baby der. Det fikk meg til å se på kroppen min på en annen måte.»

Sarah in the cafe with baby in her arms and looking at her mobile phone

«Jeg tror virkelig at om 10–20 år vil vi se tilbake på måten vi har behandlet mennesker som lever med fedme og være helt forferdet.»
– Sarah

Abigail in red dress putting on earclips
Abigail relaxing smiling on the coach

«Jeg har prøvd å lære å fortsatt elske meg selv, selv om jeg har blitt større. Jeg har prøvd å akseptere det jeg ser i speilet.»
– Abigail

«Da jeg begynte på universitetet var jeg størrelse 44, da jeg var ferdig var jeg størrelse 48. Jeg jobbet til langt på natt, spiste og skrev, som er noe du aldri bør gjøre. I løpet av det siste året døde min beste venn. Det var da jeg virkelig traff bunnen. Jeg sluttet å være sosial. Jeg mistet appetitten over lengre tid. Da jeg fikk den tilbake, spiste jeg bare feil ting til feil tid, jeg brydde meg rett og slett ikke.

Jeg skulle spille en sykepleier i en forestilling. To dager før innspillingen ble jeg oppringt og fortalt at de droppet meg. Jeg spurte hvorfor, og de sa ‘Vi innså at sykepleieruniformen ikke passer deg’. Jeg var helt knust og sjokkert. Det var en dårlig unnskyldning, tenkte jeg, de hadde jo ansatt meg og hadde tatt målene mine. Jeg vil ikke føle meg tvunget til å miste halvparten av vekten min for å få en TV-rolle, en filmrolle eller scenerolle.

Jeg skal ikke gå rundt med bekymringer fordi jeg er større enn en gjennomsnittsperson. Ja, jeg er stor. Jeg håper at jeg kan gå ned i vekt, men mens jeg gjør det, vil jeg ikke være deprimert.»

Abigail in the park looking directly at the photographer

«Historien innebærer så mye mer enn bare å gå ned i vekt eller å komme over det.»
– Abigail 

Wynford sitting in front of open door looking out
Wynford with his bike holding bike helmet in hand

«Jeg vil gjerne være tynn for å se hvor annerledes det er. Vil jeg være lykkeligere? Jeg er ikke sikker.»
– Wynford

«Min ideelle vekt skal liksom være 80 kg, men jeg har aldri vært det i mitt liv, og jeg vet ikke hvordan jeg skal oppnå det. Men jeg utvikler meg mot det, og veier meg regelmessig for å holde styr på vekten.

Folk klapper deg ofte på magen og sier, ‘Jeg ser at du holder squashrutinene ved like.’ Det er uforskammet. Det er en frekkhet rundt det, men hvis jeg i stedet hadde Parkinsons ville ingen ha holdt meg fast for å stoppe skjelvingene.

Jeg er lei av folk som forteller meg at jeg må spise mindre og trene mer. Jeg gjør så mye jeg kan; tre treningsøkter i uken, sykler to ganger i uken, går tur annenhver uke, jeg spiser ikke søppelmat og lager all maten min selv. Jeg gjør så godt jeg kan.»

Wynford with bananas in his hands

 

 

«Fedme – Sannheten innenfra» ble laget på initiativ fra, og finansiert av, Novo Nordisk i samarbeid med fotograf Abbie Trayler-Smith.

 

NO20OB00022