decorational arrow Hormoner | 5 min. lesetid

Hvordan hormonene våre styrer matlyst og spisevaner

Kjemiske budbringere som bidrar til å styre appetitten strømmer gjennom blodet ditt. Ved å forstå hvordan hormonene fungerer, kan vi forstå hvordan biologien påvirker vekthåndtering, og forklare hvorfor tiltak for å håndtere underliggende biologiske prosesser er nødvendige for å kunne følge opp overvekt på en effektiv måte.

Vi bestemmer oss ikke for å være sultne eller mette etter et måltid, gjør vi vel? Vi bare kjenner en av disse følelsene på et gitt tidspunkt, og baserer valgene våre på bakgrunn av om vi føler oss sultne eller mette.

Vi kan heller ikke forstå hvorfor vi foretrekker en sjokoladeplate fremfor et grønt eple som kveldssnacks, når vi om morgenen var fast bestemt på å holde oss til de sunne valgene.

Så, om spisevanene og matvalgene våre ikke er fullt ut styrt av vår bevisste kontroll, og noen ganger går på tvers av intensjonene våre, hvilke andre krefter spiller inn, hvordan fungerer de og hvorfor later de ofte til å «sabotere» planene våre?

Kjemiske budbringere sørger for at vi kjenner oss sultne eller mette

«Behovet for å finne drivstoff for å generere energi er en dyptliggende biologisk kraft hos alle levende organismer: vi trenger alle mat for å overleve. Derfor er det ikke overraskende at kroppen vår har et ekstremt komplekst hormonstyrt system for å regulere matinntak», forklarer Joseph Proietto, som er professor i medisin ved universitetet i Melbourne.

Det kan se ut til at hormonene fungerer som kjemiske budbringere mellom kroppen og hjernen, og koordinerer spisevanene og matvalgene våre.

Disse hormonene sirkulerer i blodet, og kommer fra vev i ulike deler av kroppen som håndterer inntak og lagring av energi, inkludert tarmen (som mottar og fordøyer mat), fettvev (som lagrer energien som fett) og bukspyttkjertelen (som produserer hormonene som er involvert i energilagring, som insulin).

«Behovet for å finne drivstoff til å skape energi er en dyptliggende biologisk kraft hos alle levende organismer: vi trenger alle mat for å overleve. Derfor er det ikke overraskende at kroppen vår har et ekstremt komplekst system for å kontrollere matinntak, som er drevet av hormoner.»

-Professor Joseph Proietto, University of Melbourne

Noen hormoner har ansvar for å stimulere sultfølelsen (la oss kalle dem «sulthormoner») mens andre har ansvar for at vi kjenner oss mette (la oss kalle dem «metthetshormoner»).

Nedenfor er en forenklet oversikt over hormonene som er involvert i regulering av appetitten. Her kan du se hvor de ulike hormonene frigjøres i kroppen, og hvordan de påvirker appetitten din.

Når vi er mette, senker magen ønsket om å spise ved å produsere mindre av sulthormonet, samtidig som det sendes et signal til hjernen om at vi skal slutte å spise. Samtidig øker nivået av metthetshormoner etter et måltid, og når en topp mellom 30 og 60 minutter senere.

Dette dynamiske samspillet av meldinger fra sult- og metthetshormonene hjelper hjernen vår med å regulere spiseatferden vår. Et annet sett med hormoner kan styre matvalgene våre og motivere oss til å spise, selv når den fysiske sulten er fraværende.

Hvordan vekttap påvirker hormonene våre

Det ser ut til at hormonnivåene også endrer seg når vi går ned i vekt. Flere studier har vist at kostholdsbasert vekttap kan knyttes til hormonelle endringer som fremmer vektøkning.

Etter et vekttap synker nivået av metthetshormoner, mens nivået av sulthormoner øker. Disse endringene fører til en vedvarende økning i sultfølelsen, redusert metthetsfølelse og nedsatt forbrenning av kalorier. Disse endringene kan vare i opptil tre år, og er sannsynligvis en del av grunnen til at åtte av ti personer ender med å gå opp den tapte vekten igjen over tid.

Disse funnene tyder på at det å undertrykke sultfølelsen etter et vekttap, kan bidra til å opprettholde den nye vekten.

Etter et vekttap synker nivået av metthetshormoner, mens nivået av sulthormoner øker. Disse endringene fører til en vedvarende økning i sultfølelsen, redusert metthetsfølelse og nedsatt forbrenning av kalorier.

-Hall KD & Kahan S., Maintenance of Lost Weight and Long-Term Management of Obesity

Å jobbe deg rundt hormonene dine

Det er viktig å huske på at vi ikke kan kontrollere hormonene. Når vi føler oss sultne, er det veldig vanskelig ikke å spise – uansett hvor mye vi ikke ønsker det. Ved å lære hvordan hormonene fungerer kan vi enklere forstå hva slags type tiltak og strategier som kan være nødvendige for å kunne håndtere vekten vår på en effektiv måte.

NO20OB00016

Referanser
  • Proietto J. Chemical messengers: how hormones make us feel hungry and full. (Kjemiske budbringere: hvordan hormoner får oss til å føle oss sultne og mette) The Conversation 2015: https://theconversation.com/chemical-messengers-how-hormones-make-us-feel-hungry-and-full-35545 [Åpnet juli 2019].
  • Berthoud HR, Münzberg H, & Morrison CD. Blaming the Brain for Obesity: Integration of Hedonic and Homeostatic Mechanisms. (Gi hjernen ansvaret for overvekt: Integrasjon av hedonistiske og homeostatiske mekanismer) Gastroenterology 2017; 152:1728–1738.
  • Hall KD & Kahan S. Maintenance of Lost Weight and Long-Term Management of Obesity. (Vedlikehold av nedsatt vekt og langsiktig håndtering av overvekt) Med Clin N Am 2018; 102:183–197.
  • Purcell, K et al. The effect of rate of weight loss on long-term weight management: a randomized controlled trial. (Effekten av vektnedgang på langsiktig vekthåndtering: en randomisert kontrollert studie) Lancet Diabetes Endocrinol 2014; 2:954-962.

Relaterte artikler

Viljestyrke eller biologi: Hvem er i førersetet?
decorational arrow Biologi | 4 min. lesetid

Viljestyrke eller biologi: Hvem er i førersetet?

For å gå ned i vekt må du spise mindre og bevege deg mer. Mange deler av kostholdsvalgene og den fysiske aktiviteten vår bestemmes imidlertid av komplekse biologiske systemer som ligger utenfor vår viljestyrke.