
Vekt i den moderne verden: Hvordan miljøet påvirker helsen vår
Verden vi lever i og maten vi spiser har endret seg dramatisk over tid. Biologien vår har imidlertid stort sett vært den samme.
I dag lever flere mennesker enn noensinne med fedme. Mange sliter med å gå ned i vekt. De som lykkes med vektnedgang ser dessuten ofte at vekten deres havner tilbake der den var tidligere i løpet av få uker – til tross for at de er aktive og teller kalorier.
For å forstå hva som gjør det så vanskelig å kvitte seg med ekstra vekt, må vi se på den medisinske forskningen på området. Forskningen viser stadig at fedme ikke er en personlighetsfeil. Det er faktisk en kompleks metabolsk sykdom. Som ved enhver sykdom er det grenser for hva vi kan gjøre ved hjelp av livsstilsendringer alene, sier Mads Tang-Christensen.
Når det gjelder å håndtere overflødig vekt, er Mads Tang-Christensen en dobbelt ekspert. Som direktør for fedmeforskning i Novo Nordisk har han og teamet hans utført forskning på feltet i nesten tjue år. Og han lever dessuten med fedme selv. Så, ikke bare ønsker han å gjøre vitenskapelige fremskritt, han ønsker også at flere mennesker skal forstå akkurat hvor komplekst fedme egentlig er.
«Selv om miljøet vårt har endret seg dramatisk, har vår genetiske preferanse for energirik mat i store trekk holdt seg den samme.»
Å leve med fedme kan påvirke mange aspekter av en persons liv, helse og velvære. Stadig flere mennesker over hele verden lever med overvekt, men bare en brøkdel av dem får behandling. Ifølge Mads Tang-Christensen er dette fordi årsakene til fedme fortsatt blir møtt med liten forståelse, og at rådene ofte overforenkles til «spis mindre og beveg deg mer».
«Det kan virke ganske enkelt å forklare – hvis vi konsumerer flere kalorier enn vi har behov for, går vi opp i vekt. Problemet er imidlertid mye mer komplekst. Det kan se ut til at kroppene våre er utviklet for å holde på de ekstra kaloriene, sannsynligvis fordi det i tusenvis av år var en grunnleggende overlevelsesmekanisme.»
I steinalderen – for 50 000 år siden – var kilder til mat upålitelige, og det var perioder med massevis av mat etterfulgt av perioder med sult. Våre forfedre hadde større sannsynlighet for å overleve hvis kroppene deres var gode til å lagre energi som fettvev i gode tider. Derfor utviklet hjernene deres seg til å lete etter smakfull og energirik mat som kroppen enkelt kunne lagre som fettvev.
I dag er vi omgitt av masse smakfull mat og drikke som vi har enkel tilgang til. Vi er dessuten mindre fysisk aktive enn forfedrene våre i steinalderen. Selv om miljøet vårt har endret seg dramatisk, har imidlertid vår genetiske preferanse for energirik mat holdt seg stort sett uforandret.
«Når du kombinerer en naturlig tendens til å lagre kalorier som fett med et miljø som gjør det enkelt å få i seg for for mange kalorier, er det ikke overraskende at stadig flere mennesker over hele verden lever med overvekt», sier Mads Tang-Christensen. «Uoverensstemmelsen mellom gener og miljøet er en av årsakene til at så mange i dag lever med fedme», sier han.
En annen utfordring når det gjelder å håndtere fedme, er at kroppene våre aktivt motarbeider vekttapet. Selv om dette var effektivt for å holde forfedrene våre i live, fører det til at det er vanskelig å gå ned i vekt, og å holde vekten nede.
«Det kan se ut til at kroppene våre er utviklet for å holde på de ekstra kaloriene, sannsynligvis fordi det i tusenvis av år var en grunnleggende overlevelsesmekanisme.»
Mads Tang-Christensen forklarer at kroppen aktiverer beskyttelsesmekanismen når den oppdager vekttap. Den får folk til å føle seg mer sultne og mindre fornøyde etter et måltid, som kan få dem til å spise mer. Den sørger også for at kroppene deres bruker mindre energi.
«Dette er grunnen til at folk ofte legger på seg den tapte vekten i løpet av få uker, selv uten å øke kaloriinntaket. I noen tilfeller kan faktisk en person legge på seg vekten til tross for at de inntar færre kalorier enn før», sier Mads Tang-Christensen.
Mads Tang-Christensen legger til at en mangel på forståelse for fedme har ført til unyttige og sårende myter.
«Hvis vi skal følge opp fedmeproblemet i befolkningen, er vi nødt til å innse at dette er en kronisk sykdom som vi må behandle», sier han.
«Dette er grunnen til at det ikke er rettferdig å si at fedme utelukkende er en personlig feil. Sannheten er at vekthåndtering har mange faktorer som bidrar, og noen av dem ligger utenfor vår bevisste kontroll. Å øke bevisstheten rundt kompleksiteten til problemet vil bidra for å redusere stigma rundt overvekt», konkluderer Mads Tang-Christensen.
NO20OB00008